TØNSBERG BLAD

Klasse-jazz

Dette var da svært så delikate saker. Jazz av den skikkelig "smooth'e" typen er hva Inger Marie Gundersen fra Arendal serverer på sitt andre album, "By Myself". Og selv om jazzen her er av den mest tilgjengelige og ørevennlige sorten, er musikken samtidig langt fra å være verken, søt, glatt eller overfladisk. Tvert imot. Med sin passelig "smokey" stemme klarer faktisk Gundersen -og det er en prestasjon- å føre noe helt nytt til allerede ihjelinnspilte låter som U2's "One", Danny Whittens "I Don't Wanna Talk About It" og Hank Williams' "I'm So Lonesome I Could Cry". Høydepunktet på plata er imidlertid jazzpåkledningen som er blitt James Taylors i utgangspunktet usedvanlig nydelig "Don't Let Me Be Lonley Tonight". Omgangen med Billie Holiday-klassikeren "Don't Explain" er heller ikke å kimse av. Glemte jeg å nevne de i all hovedsak akustiske arrangementene? Til å spise opp de også.
Anmeldt av:
Erik Munsterhjelm

BERGENS TIDENDE

FRITT FOR JÅLERI

*Kryss i taket*: Inger Marie Gundersen er en moden jazzvokalist med en personlig stemme som er fri for etterplapring og jålete effektmakeri. Dette er hennes andre plateutgivelse, og jeg ser ikke bort fra at den kan oppnå samme internasjonale respons som debutalbumet "Make this moment" gjorde for to år siden. Hennes styrke er den lavmælte bevissthet og rolige stilsikkerhet. Hun sløser ikke med presset toneleie eller tilgjort vibrato. Hun lar musikken tale, og hun gjør det i en mollstemnt stemning som kler det kombinerte jazz- og popstandardiserte repertoaret.
En usedvanlig lydhør kvartett er tilpasset vokalistens nøkterne og poengterte stemmevolum. Særlig saksofonisten Øivind G. Stømer, for øvrig sønn av vokalisten, makter med sitt lyriske spill å fange den særegne atmosfæren rundt denne innspillingen. Den svenske gitaristenUlf Wakenius`vare strengespill representerer en bonus vel verd å lytte til.
Anmeldt av Einar Eriksen

AGDERPOSTEN

BARE LEKKERT FRA INGER MARIE*

Inger Marie Gundersen fra Arendal er ute med sin andre CD. Den kan være vrien etter den store suksessen hun opplevde med den første utgivelsen i sitt nye liv som rendyrket jazzvokalist.
Men hun trenger ikke engste seg. "By myself" fører Inger Marie opp og fremover. Musikken er varm og feit. Dette er bare lekkert. Stilen og sjargongen er blitt enda mer personlig, og hun er bevisst og trygg på det hun gjør,
De 12 låtene er plukket fra øverste hylle i den sjangeren hun har slått seg ned i. Men hun har også gitt sin personlige jazzifisering av countrylegenden Hank Williams` "I`m so lonesome I could cry" og "I will " signert Lennon/McCartney
En av tekstene har Inger Marie skrevet selv. Låten heter "Sad song". Tittelen forteller mye om stemningen ikke bare på denne låten, men også om det musikalske landskapet som preger hele produksjonen. Dette er ikke en CD som gjør at du får lyst til å slå hæla i taket.
Musikken er tilbakelendt. Inger Marie og hennes musikere har ikke dårlig tid. De utforsker klangene, dveler ved dem og byr dem frem med sordin. Men arrangementene er likevel spenstige. De utfordrer deg som lytter. Og dette er en CD du må lytte til og ikke bare høre på. Stemmen og instrumentene glir elegant inn i hverandre. Men teksten er likevel lett å få med seg. Både fordi Inger Marie er tydelig i uttalen og fordi lydmixen er så bra. Bandet som spiller knallbra består av:
Oscar Jansen (piano), Ole Kristian Kvamme (bass), Geir Åge Johnsen (trommer), og Øivind G. Stømer (saksofon). Ulf Wakenius på akustisk gitar, Gunnar Halle på trompet. Niklas Knudsen på elgitar og Rasmus Solem som gjestevokalist på en av låtene, blir en hel ekstra rett til et velsmakende måltid.
Hver for seg holder låtene til en sekser. Når jeg likevel gir terningkast fem, er det fordi produksjonen som helhet blir veldig lik i uttrykksformen. Dette ensemblet besitter så mye genuin musikalitet at vi også burde fått gleden av å høre et par skikkelige take-off. Inger Marie byr på en masse god jazz. Ta for dere, men gi dere god tid.
Anmeldt av: Tore Onsaker

TRØNDER-AVISA
Personlig fløyelsjazz

FLØYELSJAZZ: Med forsiktige ambisjoner platedebuterte Inger Marie Gundersen i en alder av 45 år med "Make This Moment" i 2004. Et album som aldri tok helt av her hjemme, men som i Japan solgte 5.000 eks. via jungeltelegrafen. Senere fulgte resten av Asia etter og plata har trolig passert 100.000 solgte. Når hun nå slipper sitt andre album "By Myself", viderefører Inger Marie sin personlige fløyelsjazz der hun med letthet lager lekre kreasjoner ved å mikse pop og jazz. Skiva består, med unntak av ett spor, av lånte låter. Og med hit`er fra bl.a. Rod Stewart, U2 og Hank Williams, er det ikke noe å si på spennet. Med seg har Arendalsjenta musikere som viser en utrolig tilstedeværelse i all sin forsiktighet, der de bygger opp stemningsbilder rundt hennes pregfulle og ujålete vokal. Når så den svenske gitaristen Ulf Wakenius fyller hull og skaper høydepunkter med gitarlek som er som skapt for skiva, blir det lite å trekke. Det eneste måtte være at tross melodispennet er mange av låtene kledd opp ganske likt. Men de er likevel så annerledes enn originalene at det tåler vi. Vil du kjøpe enkeltspor er "A taste of honey", "One" og "Don`t let me be lonely tonight" mine topp tre.
Av: Olav Lorentsen

TELEMARKSAVISA
Mykt som sne
 
Inger Marie Gundersen platedebuterte i en alder av 45 år, og er for tiden ute med sitt andre album.
Debutalbumet «Make this moment» ble sluppet i 2004. Japan og Korea er blant landene som har trykket den norske kvinnen med den myke stemmen til sitt bryst. Coveret kan virke kjedelig som gråstein, men inni skjuler det seg gull. Artisten har blant annet covret Rod Stewarts «I don't want to talk about it», U2s «One», men gitt poplåtene et jazza uttrykk. Med titler som «If you go away», «Don't let me be lonesome tonight» og «Where were you?» er gjennomgangstemaet ensomhet, sårbarhet og kjærlighetssorg. Ironisk nok passer likevel albumet best for to, med rødvin som følgesvenn og snøen lavende ned, like rolig som tonene fra «By myself».

LILLEHAMMER BYAVIS
De siste 10 årene har det i Norge dukket opp svært mange dyktige kvinnelige jazzsangere. I gamledager var det liksom Karin Krog og Laila Dalseth og det var det. Men nå kommer den ene fine plata etter den andre med norske jenter. Selv om hun har gitt ut en plate tidligere og er godt kjent i det hjemlige musikkmiljøet er Inger Marie Gundersen fra Arendal ny for meg.
"By Myself" er en fin produksjon med hovedvekten på amerikanske standardlåter.
Titellåta "By Myself" er en nydelig sang av H. Dietz og A. Schwartz som jo har mange fine låter på repertoiret. Selv har Inger Marie skrevet vakre "Sad Song" og her er det sobert saksofonspill av for meg ukjente Øivind Stømer. Alle musikantene på plata er nye for meg, unntatt en. Hun har fått med seg den glitrende svenske gitaristen Ulf Wakenius og han tilfører plata en dimensjon med sitt flotte akustiske gitarspill.
Jeg fant stor glede i hennes versjoner av noen fine poplåter som James Taylors "Don`t Let Me Be Lonely Tonight" og Hank Williams`"I`m So Lonely I Could Cry". Og så gjør hun Billie Holidays kjente "Don`t Explain" og hun kommer bra ifra en av vokaljazzens vanskelige låter.
Dette likte jeg svært godt. Nydelig vokal og fine låter fra en sanger som helt sikkert har sin styrke i balladene og da treffer hun godt hos meg. Jeg ga først en firer, men etter flere gjennomlyttinger måtte jeg et hakk opp til 5 stjerner. Dette er en slik plate som vinner seg etter som musikken modnes i hodet ditt.
Trivelig musikk i julestria dette.
Kyrre Rosenvinge
FREDRIKSTAD BLAD


Hørt om Inger Marie Gundersen? Ikke jeg heller, før arendalitten nå presenterer sitt andre album. Det første, "Make this moment", kom i 2004 og har ifølge presseskrivet solgt i over 100.000 eksemplarer i til sammen 25 land.
På NRK ble jazzsangerinnens versjon av Carole Kings "Will you still love me tomorrow" listet, men utover det var responsen fra hjemlandets publikum heller laber.
Så spørs det om "By myself" vil føre artisten Inger Marie lenger frem i lyset også her hjemme. Jeg ser ingen grunn til at så ikke skal skje.
Sammen med sin danske produsent Søren Siegumfeldt har Inger Marie Gundersen og bandet, som er styrket med blant andre gitarist Ulf Wakenius, laget et tilbakelent jazzpopalbum du kan stresse helt ned med.
Her er nydelige, personlige tolkninger av låter som Rod Stewarts "I don't want to talk about it" og Beatles' "I will", sammen med standard jazzlåter og nytt, originalskrevet materiale.
AV JAN KÅRE FJELD

Til toppen